Perspektiv 27. okt. 2025 KI-agenter Ledelse Feltnotater

Leve med KI

Feltnotater fra å lede agentiske team før pensumet finnes.

Utfordret til å dele feltnotater fra mitt litt sci-fi-aktige liv, her er en helt normal morgen i oktober 2025: Jeg våkner ikke av en alarm, men av realtime-generert cello og piano i perfekt takt med pulsen min, skanner chipen i hånden, og får morgenbrief fra en KI-assistent med tilgang til kalenderen min, pulsen min og søvnen min. Deretter går jeg gjennom nattskiftet, arbeid som ble utført mens jeg sov av et team av KI-agenter.

Får chip live på Deloitte-podkast med biohacking-pioner Jowan Osterlund.

Frontlinjen for å lede agentiske team

Jeg leder nå et lite team av tre KI-agenter fra ulike selskaper. Akkurat som menneskelige kollegaer har de ulike personligheter og styrker:

Pioneren utforsker ville ideer og dristige tilnærminger.
Vokteren kryssjekker og faktasjekker som en paranoid CFO.
Integratoren bringer dem inn på mitt virtuelle kontor, lar dem argumentere og syntetiserer det beste fra begge verdener.

Mitt team av KI-agenter, der OpenAI, xAI og Perplexity heldigvis ofte krasjer med hverandre.

Mens CEOene bak disse plattformene krangler offentlig om fremtidens KI, utnytter jeg privat den kreative friksjonen som oppstår når agentene deres krangler med hverandre, og deler feltnotater underveis.

Sykofanten i rommet

Hvorfor invitere maskiner til å styre livet mitt? Fordi de allerede gjorde det. Før dro telefonalarmen meg ut av søvnen og rett inn i 47 notifikasjoner. Smartklokken registrerte økende puls og gratulerte meg med en «god kondisjonsøkt» mens jeg fortsatt lå stille i sengen.

Derfor ble Tim Cooks advarsel hengende igjen: ledere må unngå å «røyke sin egen eksos». Da Boris Johnson nærmest erklærte sin kjærlighet til ChatGPT, ble poenget enda tydeligere. Store språkmodeller er ofte satt opp for smiger, og rett ut av boksen kan de fange oss i det jeg kaller sykofantskyen: en eksos som speiler i stedet for å veilede.

Når verden endrer seg raskere og raskere, trenger vi lite heiagjenger som roper «kjør på!» hvis vi egentlig jogger rett mot et stup.

Lære KI-ledelse i randsonen

Livet mitt har blitt bedre gjennom den produktive friksjonen mellom KI-agentene kombinert med verktøy jeg kan stole på. Jeg drar stor nytte av farten i verktøy som Cursor, men jeg går fortsatt gjennom både kode og dataflyt selv.

Pensumet for å lede team av KI-agenter finnes ikke ennå. Jeg lærer det i praksis mens jeg fullfører en doktorgrad i ledelse og organisasjon, et samarbeid mellom Deloitte, BI Norwegian Business School og Forskningsrådet, med John Hagel som mentor, Jan Ketil Arnulf som hovedveileder og Johannes Wiik som nærings-PhD-rådgiver.

Form verktøyene som former deg

Dette handler ikke bare om personlig produktivitet. Europas konkurranseevne handler også om å fornye selve innovasjonsstrategien. For å lykkes trenger vi KI-drevet kreativitet og dristigere samarbeid.

En fersk Deloitte-undersøkelse viste at 40% av selskapene som lykkes med å gjøre KI om til ROI, hadde pålagt KI-trening. Men hvis KI-trening i praksis bare betyr promptetips, går vi glipp av den egentlige muligheten: å bruke KI som akselerator for kreativitet og innovasjon.

Mens KI kan skape sykofantskyer, skaper den også nye muligheter for å lufte dem ut. Innover med ditt dissent-team. Form verktøyene som former deg.

Ingen chipimplantater nødvendig, bare litt fantasi.